Det var en gang en liten jente som het Cornelia. Hun var en eventyrlysten og nysgjerrig jente med stor kjærlighet til stjernene og det store universet. Hver kveld satt hun på rommet sitt og drømte om å utforske det ytre rom. Hun drømte om å sette sin fot på månen og oppleve alt det fantastiske som lå der oppe. En kveld lå Cornelia i sengen sin og følte seg litt trist. Hun ønsket så inderlig å dra ut i verdensrommet og oppnå drømmen sin. Plutselig, som om universet hadde hørt hennes bønn, blinket det et lyst, skinnende lys utenfor vinduet hennes.

Cornelia spratt opp av sengen og løp bort til vinduet. Hennes øyne lyste opp av glede da hun så et romskip lande rett utenfor huset hennes. Cornelia klarte nesten ikke tro det hun så - drømmen hennes hadde blitt sann! I eksitasjonen kleddde Cornelia seg raskt på og løp ut for å utforske romskipet. Men før hun gikk ombord, hørte hun en myk stemme i vinden. "Cornelia," hvisket stemmen, "du trodde på drømmen din og låste opp din vinnende tankegang. Det er på tide for deg å dra ut i det store, vidunderlige universet."

Cornelia smilte stort og visste akkurat hva hun måtte gjøre. Hun steg opp på rampen og gikk inn i romskipet. Inne i rommet fant hun et magisk instrumentpanel som lyste opp med lysende knapper og skjermer. Romskipet ristet lett mens Cornelia trykket på knappene og gjorde seg klar for sin første misjon til månen. "Tenk at jeg virkelig skal dra til månen!" tenkte hun forundret. "Jeg kan ikke vente med å oppdage alt det spennende som venter der oppe."

Romskipet tok fart og løftet seg sakte opp fra bakken. Cornelia så ut av vinduet og kunne ikke tro hvor vakker jorden så ut derfra. Alle de blinkende stjernene og det stille, mørke universet lokket henne til å drømme enda større. Etter en stund landet Cornelia trygt på månen. Hun hadde oppnådd drømmen sin, og det var helt magisk. Hun kunne hoppe høyt i den lave tyngdekraften og dartrise rundt og utforske alle de fantastiske kratrene.

Mens hun sto der og beundret universets skjønnhet, visste Cornelia at hun hadde låst opp sin vinnende tankegang. Gjennom troen på drømmene sine og ved å aldri slutte å jobbe hardt og utforske, kunne hun forvandle drømmene sine til virkelighet. Når hun til slutt kom tilbake til jorden, spurte alle hvordan reisen hadde vært. "Det var fantastisk!" svarte Cornelia med et stort smil. "Jeg levde mine største drømmer og så universets magi med mine egne øyne."

Fra den kvelden ble Cornelia en inspirasjon for alle barn - en liten jente som fløy mot stjernene og aldri sluttet å tro på sine drømmer. Og fra den kvelden lærte alle barn at drømmer kan bli virkelighet, så lenge de har en vinnende tankegang og aldri slutter å drømme stort, akkurat som Cornelia. Og når barn klarte å se på stjernene, ville de alltid huske historien om Cornelia, jenta som låste opp sin vinnende tankegang og forvandlet drømmene sine til virkelighet. Slutt.